Foredrag og rapport fra medlemsmøtet 3. september i Oslo

Foredraget: "Glykoler -muligheter og begrensninger", av Knut Svarteng Univar.    les her

Foredraget: "Energieffektivisering av kaskade- og transkritiske CO2 anlegg", av Knut Bakken, Knut Bakken Counsulting.    les her

Nytt fra Norsk Kjøleteknisk Forening

Medlemsmøte i Oslo 3. september

Torsdag 3. september ble det arrangert medlemsmøte i Oslo med følgende temaer:

Glykoler – Muligheter og begrensninger og Energieffektivering av kaskade- transkritiske CO2 anlegg.

Knut Svarteng fra firmaet Univar, en av Nordens ledende spesialister på salg og distribusjon av kjemikalier og tilsetningsstoffer, foreleste om ulike briner som er tilgjengelig og hvilke typiske bruksområder de har. Han kom med mye svært nyttig informasjon om praktiske dagligdagse problemstillinger.

Etylenglykol og propylenglykol kan ikke blandes. Deres inhibitorer gjør at det dannes ”klumper” og rustbeskyttelsen reduseres. Er man i tvil om man har etylen- eller propylenglykol på et anlegg så må det tas en prøve som sendes inn til analyse.

For å måle glykolens ”helsetilstand” skal en måle pH verdien. Ny glykol har pH 8,5. Alle målinger med pH over 7,0 er OK. Oksydasjon vil senke pH verdien. Er pH verdien blitt lavere enn 7,0 bør problemet til reduksjonen av pH finnes og utbedres. Ny glykol fylles på anlegget. Hvis pH verdien stiger så har du en lekkasje fra NH3 på primærsiden. Dette er like skadelig som om pH verdien synker.

En kan blande etylenglykol fra forskjellige produsenter, det samme gjelder også for propylenglykol. Etylenglykol kan brukes på anlegg som brukes mot næringsmiddel. Hvis det blir sølt glykol på matvarer så skal de kastes uansett om det er propylen- eller etylenglykol. Hvis man har en 30 % løsning eller sterkere og glykolen fryser vil blandingen grøte seg. Den vil ikke ekspandere ved overgang til fast stoff. Man får derfor ikke frostsprengning, men sirkulasjonen vil stoppe opp.

Knut Bakken fra Knut Bakken Consulting AS, en av Norges mest erfarne konsulenter på CO2 anlegg til supermarked, delte sine kunnskaper om å få CO2 anleggene til å gå med mer energiøkonomisk drift. Det er mye å hente på følgende punkter:

Kaskadeanlegg: Overføring av kondensajonsvarmen fra fryseanlegg til topptrinn bør skje ved direkte kondensering mot fordampene HFK medium i en varmeveksler i stedet for kondensering mot isvann. Kaskadeveksleren bør dimensjoneres for maksimalt 4K temperaturdifferanse mellom kondensasjon og fordampning. Kondensering mot isvann er mer enn 20 % energikrevende. Det bør tilstrebes væskefylte frysefordampere p.g.a. av at en får høyere fordampningstemperatur og vil få utnyttet en større del av fordamperen. Tørrfordampning har også mange andre negative følger sammenlignet med væskefylte fordampere: dårligere varmeoverføring, høy trykkrørstemperatur og mer materialstress.

Ved bruk av R134a istedenfor R507  på topptrinnet i kaskadeanlegg reduseres energiforbruket med 7-8 %. Frekvensstyring av isvannspumper reduserer pumpearbeidet vesentlig. Tørrkjølerløsning med underkjøling av kondensert væske på lavtrinnet gir også store muligheter for energisparing.

Foilene fra medlemsmøtet kan lastes ned fra www.nkf-norge.no

Artikkel